Raseinformasjon (fra Retreiver Klubben)
En aktiv bruks- og familiehund
Nova Scotia duck tolling retriever, eller toller som den blir kalt til hverdags, har en stor personlighet, og en bør ikke la seg lure av et yndig ytre. En får mye hund på kjøpet ved å anskaffe seg en toller. Den er aktiv som valp og unghund og trenger en fast, men ingen hard fører.
Tolleren kan være myk og medgjørlig, men den har også en sterk egenvilje og kombinert med dens høye intelligens, kan det føre til at tolleren får det akkurat som den vil.
En voksen toller har et rolig og behagelig vesen innendørs, men er en aktiv og energisk hund når den kommer utendørs.
Tolleren er en intelligent, leken og lærevillig hund. Den er en utmerket svømmer og elsker vannapportering. Den har lett for å skru seg opp i slike forbindelser og ved å kaste pinner eller lignende på vannet for en toller, kan en lett få en hund som hyler bare den ser vann. Tolleren kan varsle når det kommer folk, men har ikke noe utpreget vaktinstinkt. Den er vennlig, men overbærende ovenfor folk den ikke kjenner, men kryper gjerne i armkroken til ukjente på sin hjemmearena.
Tolleren trenger mosjon som øvrige retrievere, men enda viktigere er at hunden blir aktivisert på en slik måte at den får brukt hodet sitt, og sitt store potensiale til ulike oppgaver. Mental stimuli («hjernetrim») er like viktig som fysisk aktivisering.
Tolleren er en god apportør og brukes av flere til praktisk jakt i tillegg til å stilles på prøver. Den har en svært god nese og det har ført til at det i dag er tollere i aktiv tjeneste både hos tollvesen, politi og i forsvaret. I tillegg er flere tollere godkjente redningshunder, ettersøkshunder og viltsporchampioner. Tolleren er en dyktig allround hund og brukes til agility, lydighet, rundering, spor og freestyle.
Rasen kan være krevende for førstegangshundeeiere, men etter noen tiår med tollere her i landet har mange oppdrettere og instruktører fått god kjennskap til rasen samt dens evner og utfordringer.
Rasens opprinnelse
Tollerens egentlig opprinnelse kjennes ikke 100 prosent. Den kan være et resultat av en krysning mellom en småvokst chesapeake bay retriever, golden retriever og en brun spanieltype, men dette vites ikke med sikkerhet.
Andre teorier sier at den kan være en krysning mellom en leverfarget flat coated retriever og en labrador retriever. Noen mener også at den kan være innblandet irsk setter og andre lokale hunder. Sikkert er det imidlertid at rasen har fått sin utforming i Canada. Den kanadiske kennelklubben anerkjente rasen i 1945, som den første kennelklubben i verden. Rasen ble internasjonalt godkjent (FCI) i 1982.
Den norske historien
I 1986 satte den første toller sine labber på norsk jord. Fra det første kullet ble født her i 1988 og fram til i dag har det vært en rivende utvikling innen rasen. Tollerne har blitt svært populær og det er problemer med å dekke etterspørselen etter valper. Utviklingen har akselerert de siste årene og i løpet av perioden 2005-2010 ble det registrert hele 1100 hunder.
Denne raske utviklingen har også medført en del ulemper, særlig gjelder dette mangel på informasjon og forståelse av hva slags hund tolleren er. De fleste oppdrettere gir god tilbakemelding til sine valpekjøperne, men med den store økningen i kull, har det og blitt mangelfullt i en del tilfeller. Mange lar seg bedåre av et yndig ytre og en grei størrelse, og den blir ofte fremstilt som den ideelle familiehund.
Det har de senere år blitt lagt mer vekt på bruksbiten i avlsarbeidet og det er en stor økning i antall tollere som blir jobbet med. Norske oppdrettere gjør en god jobb med å utvikle en sunn, typemessig toller og i flere grener gjør de det sterkt, både nasjonalt og internasjonalt.
Sunnhet
Norsk Retrieverklubb er tilsluttet NKKs bekjempelsesprogram for HD (hofteleddsdysplasi) og det innebærer krav om kjent HD-status hos foreldrene for registrering av valpekull. Retrieverklubben har i tillegg krav om undersøkelse av foreldrene for arvelige øyesykdommer før et valpekull kan oppføres på valpelisten.
Det er viktig å huske på at enhver hund kan bære på sykdomsanlegg eller selv bli syk, til tross for at den har friske foreldre. Klubbens oppdrettere legger ned mye arbeid i å avle frem så friske hunder som mulig.
LINKER til informasjon om helse på Tollerene:
https://retrieverklubben.no/toller/nytt-om-helse/